Roar var en kunstner.
Han var en kunstner når det gjaldt mat, men og en kunstner i møte med steder, mennesker og livet selv.
Han var en kunstner i møte med kjærligheten. På sin egen, sære og litt innbitte småstaé måte.
Han hadde et blikk for så mange av oss. Umerkelig tok han folk inn i livet, inn i arbeidet, inn i kompetanse-områder som han så at de hadde potensialer til, lenge før de så det selv.
Men han så det. Og han tok mange av oss dit. Han var uendelig lojal mot de prosjekter og mot de folk som han hadde håndplukket som sine mennesker.
Samtidig var ingen viktigere enn Wim og Tidemann.
Ingen var han mer lojal mot, enn familien sin.....les mer!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar