Et minne fra 2004, fra de hektiske tjueåra, med to livlige venner som hadde pusha tredve. Fra da Bistroens åpningstid var mer uklar og fortsatt mange år før Roar ringte en lørdag morra klokka åtte og fortalte at sjappa hadde brent ned. Jeg var siste gjest kvelden før, satt faktisk på akkurat samme plassen, og sitter der fortsatt stadig på tirsdagene før eller etter korøvinga, og kjenner hver gang at det mangler en stille vismann på høyresida som spør om jeg er sulten eller blir igjen ett lite snitt. Gode minner varer, Bistroen består, takk for maten og praten Roar.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar